Fag og emner

Fag og emner

Annica Thoresen undervisar i fysiologi, anatomi, akupunktur/TCM; meridianer och punkter, näringslära och utfodring, tänder och osteopati. Här nedan följer en kort presentation av de olika ämnena.
Fysiologi
I ämnet fysiologi ingår en grundläggande undervisning i de inre organens funktion och anatomi hos häst. Här ingår cirkulation, respiration, digestion, urin- och könsorgan, nervsystemet, det hormonella systemet och immunsystemet. Problem som kan uppstå i de olika organsystemen hos häst tas också upp.
 
 

 
Fysiologi undervisas också fortlöpande i samband med anatomi-, akupunktur- och osteopati-delen.
 
Anatomi
I anatomiundervisningen läggs huvudfokus på skelett och muskulatur. Alla delar har latinska namn. För att bli en god terapeut är anatomikunskaperna mycket viktiga, så detta område är krävande. I anatomiundervisningen lägger vi extra stor vikt på funktionen av musklerna, då detta gör det lättare för terapeuten att förstå hästens problem.
I undervisningsmaterialet ingår rikligt med bilder av de olika skelettdelarna och bilder som visar varje muskel avbildad separat, samt en plansch över hästens ytliga muskulatur. På skolan finns också tillgång till ett hästskelett, med namnlappar på alla skelettdelar och viktiga muskelfästen, på den ena sidan, och alla muskler i form av tygband, på den andra sidan. Dessutom finns alla skelettdelar lösa separat, med namnlappar, för att underlätta inlärandet. 

 

 

Traditionell kinesisk medicin; TCM
Den viktigaste delen av akupunkturundervisningen hos SSHH är att lära sig ställa korrekta akupunkturdiagnoser. Det viktigaste hjälpmedlet för detta är pulsdiagnostik, se separat beskrivning. I TCM ingår att lära sig utbredningen av kroppens meridianer och alla akupunkturpunkter som finns längs dessa meridianer. Det undervisas också i effekten av de olika punkterna och hur man väljer en speciell punkt.
I undervisningsmaterialet ingår ett akupunkturatlas där alla punkter beskrivs med namn, läge och effekt. Atlaset innehåller också tydliga teckningar över meridianer och punkter.



 


Näringslära och fodring

Eleverna får lära sig vad man bör tänka på för att kunna utfodra en häst på ett riktigt sätt, avseende hästars ätbeteende och funktionen av mag-tarmkanalen. Här beskrivs också de olika typer av foder som kan ges och hur man beräknar enskilda hästars behov av såväl energi, protein, mineraler och vitaminer. Med hjälp av kunskap om näringsbehovet och näringsinnehållet i de foder man vill använda, kan eleverna sätta samman foderplaner för alla typer av hästar. 
 

 

Tänder
Undervisning i hästens tänder ingår som en del av osteopatiundervisningen. Här får eleverna lära sig munhålans anatomi och fysiologi. Det undervisas också i de sjukdomar och skador som oftast förekommer och orsaken till dessa. Eleverna undervisas inte i tandraspning eller andra ingrepp i munhålan.
Hur man tillpassar ett bett och vanliga problem orsakade av bett, lärs också ut.



 

 

Osteopati
I osteopatidelen kommer anatomikunskaperna till stor användning. Här får eleverna lära sig att palpera hela hästen och hur alla leder fungerar biomekaniskt. Det undervisas i hur man ställer en osteopatisk diagnos genom kunskap i musklernas huvudfunktion och biomekanisk testning av varje misstänkt led. Det ges också undervisning i hur man ser på hästen i ett holistiskt perspektiv så att man vet vilka osteopatiska skador som är primära. Olika tillvägagångssätt att normalisera, eller manipulera, leder med begränsad rörlighet ingår också.
I undervisningsmaterialet finns tydliga beskrivningar och fotografier av hur man testar och normaliserar de olika lederna. Dessutom delas det ut DVD:er, till självkostnadspris, filmat av tidigare elever vid skolan, för att ytterligare underlätta instuderingen.

 

Are Thoresen underviser i sensitivitetsøvelser, alternativ sykdomslære, diagnostiske metoder inkludert pulsdiagnose, teoretisk akupunktur og kroppens prosesser, ECIWO-biologi, auriculomedisin, cranio-sacral terapi, arrbehandling (neuralterapi), homeopati, urteterapi og virkning av jordstråler.
 
Sensitivitetsøvelser
En av hovedforskjellene på skolemedisinen og den alternative medisinen, er at de parameterene som må/skal observeres innen alternativ medisin, er langt mer subtile enn de som benyttes i skolemedisinen. Særlig funn av underskuddsymptomer krever en høy grad av sensitivitet. Forandringer i pulskvaliteten innen pulsdiagnosen krever også en høy grad av sensitivitet. Det er mange metoder å oppøve ens sensitivitet, og dette vil vi gjøre gjennom hele skolegangen (og resten av livet likeså).
 
Alternativ syndomslære
Den alternative og holistiske sykdomslæren forsøker å se sykdommen, syndromet og symptomene i sammenheng med hverandre, og som en holistisk helhet.
Holistisk medisin som definert her er spesielt opptatt av fire hovedfaktorer ved utviklingen av en sykdom; (a) den predisponerende faktor, (b) den utløsende faktor, (c) det svake punktet og (d) syndromet.
  • Den predisponerende faktor (a) består i en indre energetisk ubalanse, vanligvis en underfunksjon i en av de 12 hovedprosessene (meridianene, organene).
  • Den utløsende faktor (b) er den (eksterne eller interne) stress som trigger eller ytterligere belaster den allerede eksisterende underfunksjonen.
 
I tillegg til disse to hovedfaktorene som er ansvarlige for at en sykdom utvikler seg, vil det være viktig å kjenne til og forholde seg til;
  • det svake punktet (c). Dette er organismens ”Akilles-hel”, den svake anatomiske struktur eller belastede del hvor enhver ubalanse mest trolig manifesterer seg.
  • I dette svake punktet vil syndromet (d) manifestere seg. Syndromet er den materielle manifestasjonen av sykdommen. Syndromet er ikke sykdommen i seg selv, bare kroppens manifestasjon av den indre ubalansen. Denne manifestasjonen er også kroppens forsøk på å avhjelpe denne ubalansen.
 
I et ladd gevær vil fyringsmekanismen være den indre ubalanserte prosessen, avtrekkeren vil være den utløsende faktor, kula vil være syndromet og målet vil være det svake punktet. For permanent å uskadeliggjøre et gevær må vi ødelegge fyringsmekanismen.
På denne måten vil holistisk medisin legge liten vekt på syndromet, det svake punktet eller på den utløsende faktor uten i diagnostiske sammenhenger og ved svært alvorlige og livstruende symptomer.
På dette punktet vil denne skolen skille seg ut fra de fleste abdre skoler som underviser i alternativ medisin. De fleste vil nøye seg med å stadfeste hvilken meridian som bærer symptomene, eller hvilket remedium eller plante som kan kurere symptomene, og ikke hvilken prosess i underskudd som ligger under eller bakenfor hele sykdomsutviklingen.
 
Sykdommens primære årsak vurderes å være den svake prosessen eller det svake organet. Innen hans tolkning eller utføring av holistisk medisin forsøker han å styrke denne prosessen ved hjelp av stimulerende akupunkturpunkter, urter eller andre medikamenter/metoder. Vi tar på denne måten avstand fra en behandling av selve symptomene, av de smertefulle områdene, men søker å gjenopprette kroppens balanse. Det amerikanske uttrykket ”Drain for Pain” stiller vi oss således avvisende til.
 
 
Diagnostiske metoder inkludert pulsdiagnose
De diagnostiske metodene vi benytter oss av ved SSHH er hovedsakelig SHU-punkts diagnostikken, TING-punkt diagnostikken, Puls-diagnostikken, Cranio-sacral diagnostikken og Modifikasjonediagnostikken
 
4 metoder for å finne underskuddet
 
Det er i praksis fire hovedmetoder til å kunne stille en riktig diagnose.
Og med en riktig diagnose menes hele tiden det å kunne bestemme hvilken prosess som er i underskudd.
 
1) Iakttakelse av symptomene (både overskudd og underskudd) med hensyn til:
 
            a) I hvilken rekkefølge de oppstår
(Av betydning for en elementdiagnose, som da kan indikere hvilket element som har vært utgangspunktet for underskuddet)
            b) Hvordan de arter seg
                           (Av betydning for valget av;
·       Hvilke kommandopunkter som kan brukes
·       Hvilken prosess som har vært utgangspunktet)
            c) Hvor de oppstår
(Av betydning for en;
·        meridiandiagnose, som enten direkte (om symptomene er underskuddssymptomer) eller via Ko-syklus (om symptomene er overskudd-symptomer) kan lede til opprinnelig prosess i underskudd)
·        (Av betydning for å finne et akseptabelt mikrokosmos (ECIWO)
·        En vellykket kreftterapi.)
 
2) Registrering av reflekssonene og sensitiviteten i akupunktur-punktene (da i spesiell grad Ting- og Shu-punktene) med hensyn til:
a)      økt sensitivitet, økt smerte, økt blodsirkulasjon og hudtykkelse (viser til overskuddet)
b)      minsket sensitivitet, nedsatt smerte, mindre blodsirkulasjon og hudtykkelse (viser til underskuddet)
 
Dette kan gi verdifulle bidrag til diagnosen. Det er særlig innen soneterapi, akupunktur og auriculomedisin/øreakupunktur at denne metoden brukes. For å observere disse parameterene (særlig å registrere underskuddet) må vi utvikle en økt sensitivitet i fingertuppene.
 
Shu-punktene ligger på BL-meridianen som er en Yang-meridian. Siden det som tidligere sagt er langt lettere å diagnostisere et energi-overskudd (smerte ved trykk på punktet), kan vi da finne overskuddet, og videre slutte oss til hvilken prosess som da er i underskudd.
Ved trening kan (bør) vi dog lære oss til å observere underskuddet direkte på Shu-punktene (må da utvikle økt sensitivitet i fingrene), og det er etter min mening en langt sikrere måte enn å gå veien om overskuddet.
Ting-punktene er langt lettere å bruke til å diagnostisere et underskudd direkte (dette gjelder bare hos hesten).
 
3) Observasjon av modifikasjonene, det vil si i forbindelse med hva og hvordan selve symptomene varierer, kan si oss ganske mye om hvilke;
a)      stress-faktorer som påvirker den ubalanserte prosessen (visse stressfaktorer virker nemlig sterkere inn på spesielle prosesser, som for eksempel kulde på nyreprosessen)
b)      om prosessen er i overskudd eller i underskudd (litt stress stimulerer nemlig en prosess, mens for mye stress vil svekke den).
 
Det er særlig innen akupunktur og homöopati at disse observasjonene er av betydning.
4) Direkte observasjon av prosessene vil være av stor betydning. I denne sammenhengen må vi utvikle en spesiell og særegen sensitivitet i vårt indre følelsesliv, vår intuisjon, imaginasjonsevne og kunne bruke en art av sensitiv intensjon. Pulsdiagnosen og metodene brukt innen Cranio-sacral terapi vil jeg anføre under denne kategorien.
Å oppøve muligheten for direkte observasjon av sykdomsårsakene er for terapeuten selv av den aller største betydning, da dette vil føre til en oppøvning av ens egne evner og sensitivitet, og her vil vi ha muligheter til å utvikle oss langt som diagnostikere.
Metodene til direkte observasjon omfatter pulsdiagnose, irisdiagnose og metoder hvor terapeuten vil måtte observere eller føle "ting" som delvis er skjult for andre. En terapiform som Cranio-Sacral terapi bygger utelukkende på slike observasjoner.
Innen disse metodene vil markedet være åpent for alle typer av sjarlataneri, men er allikevel så viktig og interessant at jeg vil ta med de mer anerkjente metodene, pulsdiagnosemetoden og cranio-sacral terapien, metoder jeg selv bruker med stor nytte.
 
teoretisk akupunktur og kroppens prosesser
Metoden som akupunktur bygger på, er prinsipielt svært enkel. Den består i å stimulere bestemte punkter på kroppen, de såkalte akupunkturpunktene, i den hensikt å regulere eller hjelpe en eller flere av de 12 prosessene. Man kan også stimulere spesifikke anatomiske strukturer ved hjelp av ECIWO-punkter.
Dette kan gjøres ved hjelp av nåler, varme eller forskjellige typer av stråling. Dette gjør at punktet stimuleres, og derved sender ut sin "beskjed" til de av kroppens prosesser som er i underskudd eller over­skudd.
Meget viktig er det her å merke seg at et punkt bare kan stimuleres. I mange akupunkturbøker påståes det at et punkt kan enten:
·         stimuleres, eller
·         sederes.
 
Dette er etter min mening ikke korrekt.
Et punkt kan bare stimuleres, men effekten av denne stimuleringen kan enten føre til en:
  • stimulering av prosesser i underskudd,
  • eller en sedering av prosesser i overskudd.
 
Resultatet av det samme punktet kan derfor bli enten: 
  • demp deg, seder deg, ta det rolig!
  • skjerp deg, stimuler deg, kom i gang.
 
Om vi ser organismens likevekt som det ultimate mål, kan vi uttrykke punktets virkning i en eneste setning:
  • se til å normalisere deg!
 
Når man vil behandle et akupunkturpunkt, må man derfor kjenne til i hvilken sammenheng denne stimulusen/beskjeden når nettverket av prosesser og meridianer, og hvilke lo­ver virkningen må innordne seg.
Lovene
De viktigste lovene innen akupunkturen er;
  1. Fem element loven
  2. Yin-Yang loven
  3. Den kinesiske klokke (biorytmene)
  4. Mann-kone loven
  5. Underskuddsloven
  6. Speilloven
 
Vi har også to lover eller systemer som jeg vil nevne, men som jeg pwesonlig ikke finner så stor nytte i. Dog; en del finner stor nytte innen både diagnostikk og terapi av 8-prinsipper-systemet.
 
  1. De 8 prinsippene
  2. De 6 divisjonene 
 
 
ECIWO-biologi
Denne tankegangen eller diagnostikken er utviklet innen den såkalte ECIWO-akupunkturen, som egentlig er mer soneterapi enn akupunktur. ECIWO-teorien ser på organismen som bestående av flere nivåer av selvregulerende systemer, og deler på denne måten opp hele kroppen i forskjellige mikrokosmos. Dette betyr at sykelige forandringer i organismen reflekteres flere forskjellige steder på kroppen. En nakkeskade kan således vise seg som reflektert smerte i alle “nakkeområdene” i kroppen; det vil si alle “øvrepartier” (det betyr den øvre delen) på lemmene, knoklene, fingrene og så videre.

 
Eksempel på et mikrokosmos i kronranda på frambenet hos hesten.
 
 
Eksempel på et mikrokosmos langs det 2. metacarpale benet hos menneske eller hund
 
Vi finner hos hesten flere selvhelbredende systemer, hvorav to er meridiansystemet (ECIWO på et høyt nivå), og kronrandsystemet (ECIWO på et lavere nivå).
Nå har alle ECIWO-systemene den egenskapen at de er selvregulerende og dermed selvhelbredende (dette er selve forutsetningen for livets bestående og grunnlaget for ECIWO-systemenes eksistens). Akupunkturpunktenes selvregulerende funksjon består i at de stimuleres når de er i ”underskudd”, når de er behandlingstrengende.
 
For å avstedkomme en slik selvstimulering, har kroppen ”ordnet det slik” at
·         Vanlige akupunkturpunkter blir ømme (og at de derved lettere vil masseres),
·         Den elektromotoriske motstanden synker (og at de derved utsettes for elektriske ladninger fra omgivelsene),
·         Ting-punktene og ECIWO-punktene fører til vekstendringer i hovkapselen (og at behandlingstrengende punkter blir utsatt for et økt trykk når hesten går).
 
 
Auriculomedisin
Ørets diagnostiske punkter
Noe av det mest interessante ved ørets punkter er at de (i likhet med alle de andre ECIWO-systemene som blandt annet kronrandas system);
  • ikke er stabile. De er totalt fraværende når det ikke er noe galt med de kroppsdeler eller prosesser som punktene representerer. At de bare er til stede når noe er patologisk, gjør at øret med store fordeler kan brukes i diagnostisk øyemed.
  • kan vandre "betydelige avstander" i løpet av behandlingen (flere millimeter.
 
Vi må huske på at disse punktene liksom de andre punktene kan være enten i
  • Overskudd
  • Underskudd
 
Metodene for å påvise disse patologiske punktene er mange, og baserer seg på de forandringene som disse punktene kan fremvise som patologiske forandringer. De metodene som vanligvis brukes er å:
·         lete seg fram etter mer eller mindre gode topografiske ørekart. Dette gir muligheten til å behandle både
o        overskuddspunkter og
o        underskuddspunkter.
·         Kartlegge visuelle forandringer av ørets hud.
o        I overskuddspunkter gir hudforandringene seg uttrykk i røde flekker (relaterer seg til betennelser).
o        I underskuddspunkter gir hudforandringene seg uttrykk i hvite flekker (relaterer seg til nedsatt blodsirkulasjon),
·         presse på punktene for å påvise økt smerte.
o        Dette gir bare opplysninger om overskuddspunkter.
·         Berøre huden med en varm gjenstand for å påvise en økt varmeintoleranse (refererer seg oftest til betennelser).
o        Dette gir bare opplysninger om overskuddspunkter.
·         Berøre huden med en kald gjenstand for å påvise økt kuldeintoleranse (refererer seg oftest til områder med nedsatt blodsirkulasjon).
o        Dette gir opplysninger om underskuddspunkter.
·         belyse ørehuden med en skarp og sentrert lysstråle mens man har plassert et av Nogiérs fargefiltre på kroppen. Et slikt fargefilter plassert på kroppen vil forsterke responsene fra ørehuden i den grad at:
o        overskuddspunkter gir seg til uttrykk i en forsterket VAS-puls.
o        Underskuddspunkter gir seg til uttrykk i en forsvaket VAS-puls.
 
 
Oppdagelsen av RAC
Utviklingen av auriculomedisin ble muliggjort av Nogier´s oppdagelse av RAC = Response Auriculo Cardiac i 1969. Han trodde først at dette var en fysiologisk refleks, og fant i litteraturen at Dr. René Leriche hadde beskrevet denne refleksen i 1943. Leriche som var kirurg, hadde observert at pulsen slo kraftigere når han under sine operasjoner berørte huden.
 
Oppdagelsen av fargefiltrene
Paul Nogiérs problem med å finne ørepunktene ved hjelp av RAC´en ble løst ved at han oppdaget tidlig på 70-tallet at visse farger forsterket denne refleksen. Disse fargene ble brukt i den senere omtalte ”filtrene”. De ble kalt filter siden hver av dem forsterket bare responsen fra en avgrenset del av kroppen, altså at de filtrerte informasjonene fra denne definerte delen.
 
 
cranio-sacral terapi
Denne spesielle terapien ble utviklet av Dr. William Sutherland, som var utdannet osteopat. Derfor ble denne terapiformen først undervist og utøvet innen osteopatiens fagområde, og fremdeles ønsker osteopatene å holde denne formen for seg selv. Nå er det slik at Cranio-Sacral terapi egentlig har svært lite å gjøre med osteopati eller kiropraktikk. Mens kiropraktoren manipulerer ryggvirvlene, og mens osteopaten manipulerer alle kroppens ben, så konsentrerer C-S terapien seg om hjernehinnene, om hjernens ventrikler, sinuser, blodsirkulasjon, og noe så subtilt som hjerneveskens (cerebro-spinal vesken) strømninger og pulsasjoner. Det er vel mer dekkende å si at C-S terapien betrakter centralnervesystemet som et mikrokosmos som vi kan influere ved hjelp av vår intensjon.
Denne terapien er således i spesiell grad klar over at det er terapeutens intensjon som er det avgjørende.
Ved en C-S behandling vil terapeuten holde sine hender over hodet, ryggen eller bekkenet, og etter at en mental kontakt med organismen er oppnådd, kan terapeuten ”scanne” igjennom kroppen for å finne eventuelle blokkeringer, skader eller mer subtile forandringer. Disse patologiske forandringene kan så korrigeres ved hjelp av kroppens mer subtile rytmer, da i særlig grad den omtalte pulsasjonen i cerebro-spinal vesken. Ved å forsterke disse rytmene, vil kroppen bli i stand til å selv korrigere eventuelle patologiske forandringer.
Denne terapien er uten tvil effektiv, og resultatene og effektene som er registrert innen denne terapiformen har vært vesentlige i utformingen av intensjonen som forklaringsmodell om hvordan akupunkturen virker.
 
Arrbehandling (neuralterapi)
I Tyskland er neuralterapi betraktet som en del av den konvensjonelle medisinen. Til tross for dette, er det svært få i Norge som kjenner til denne terapiformen.
Neuralterapi (NT) er en grunnleggende medisinsk diagnose og terapimetode. Den er referert til i Britiske publikasjoner under navnet "Instant Therapi" og i Tyske som "Sekundterapi". Grunnen er at resultatene fra en suksessfull behandling ofte vil vise seg i løpet av sekunder.
Metoden er introdusert av dr. med. Ferdinand Huneke. Han oppdaget metoden i 1928 og jobbet med den til han døde i 1968.
Metodens hovedpoeng er følgende: Gjennom livet vil lokale skader og arr i alle kroppens deler påvirke og forstyrre "harmonien" i kroppsfunksjonene, og denne forstyrrelsen kan vare svært lenge. Huneke kalte det som skapte disse forstyrrelsene for et Störfeld, ordet betyr et område som forstyrrer. Et Störfeld kan virke som en tidsinnstilt bombe: det kan ligge latent i lang tid, for så plutselig å forårsake en akutt tilstand.
Teorien går videre ut på at det viktigste er å finne det aktuelle Störfeld, noe som er svært vanskelig. Huneke pleide å gå igjennom hele sykehistorien til pasienten, og så "durchspritzen", det vil si at han satte injeksjoner i alle arr eller skader som pasienten kunne huske. En av pasientene til dr.Doch, trolig Hunekes beste elev, var blitt invalid som følge av polyartritt. Pasienten var veterinær og bundet til rullestolen da han oppsøkte dr. Doch. Doch gav mannen flere behandlinger, men uten hell. Til slutt dro han til et sykehus i Leipzig hvor pasienten hadde vært innlagt, for å se på journalen. Der fremgikk det at pasienten kort tid før sykdommen brøt ut, hadde behandlet ei ku og stukket seg i fingeren med en skitten nål. Såret utviklet seg til en verkebyll, men den tømte seg og ble fort bra igjen. Doch dro hjem og behandlet dette stedet, og fikk straks et sekundfenomen (straksvirkning). Smertene i leddene forsvant og fem minutter senere var pasienten i stand til å gå igjen.
Å finne det aktuelle arret er altså av største viktighet i NT. Men hvordan skal man finne det? Noen ganger får vi det ganske enkelt opplyst av dyreeieren. Katten har vært syk siden den ble kastrert, hesten har haltet siden den ble operert i hasen, kua har hatt dårlig brunst siden den fikk revet ut merket i øret eller hunden har vært aggressiv siden den fikk halen kupert. Alle disse eksemplene har jeg støtt på flere ganger i min praksis, og slike årsaker er ikke så sjeldne som vi kanskje skulle tro. Men ofte husker ikke dyreeieren at problemene startet etter en skade.
Et Störfeld trenger ikke å stamme fra en skade av dramatisk art, det kan skrive seg fra en sår hals eller et lite arr. Et usynlig og gammelt traume kan altså være årsaken.
I følge tyske undersøkelser danner 10 % av alle operasjoner et Störfeld.
hest er dette spesielt viktig i forbindelse med kastrering. Jeg har behandlet en rekke hester som har sluttet å fungere, sluttet å trave eller blitt utilregnelige etter kastrering. Det har da dannet seg et Störfeld i operasjonssåret, og dette må behandles om kroppen skal fungere.
Neuralterapi er den mest effektive terapiformen som finnes. Ved behandling av blokkeringsstedet, arret eller skadestedet, vil man etter få sekunder få en bedring av tilstanden. Det virker som man setter sammen en strømledning, og med ett så lyser lampen igjen.
 
Et eksempel:
  • En dobermann hadde fått kupert halen. Etter dette var hunden irritabel og bet seg bak. Den hadde tydelige smerter i haleområdet. Etter hvert utviklet det seg også nyreproblemer med eggehvite i urinen. Ved lokalbedøvelse av kuperingsstedet på halen, forsvant symptomene i løpet av få dager. Ved behandling ca. annen hver måned har hunden holdt seg frisk i flere år.
 
Jeg har også ved flere anledninger sett at øremerking på kyr kan skape brunstproblemer, da øremerket vanligvis settes i området for reflekssonene til det hormonelle system. Likeledes har jeg sett ringer i øret på mennesker gi opphav til alvorlige symptomer. Men først og fremst er det ørekupering, halekupering, kastrasjoner og mer tilfeldige operasjoner og skader som kan gi blokkeringer (Störfeld). 
 
 
Antroposofisk terapi
har sin opprinnelse i mennesket og menneskets forhold til dyrene. Vi vil derfor først se på
Husdyrenes opprinnelse.
I følge antroposofien har våre husdyr en dobbel opprinnelse i menneskets egen utvikling.
  • For det første er det totale dyreriket utviklet fra den generelle menneskeutvikling. Dette blir blant annet inngående skildret av Dr. Hermann Poppelbaum i hans bok Menneske og dyr. Her sier han blant annet: ”Betraktningen av menneskets stamtre, slik som det fremstår på grunnlag av den nye evolusjonslære (den antroposofiske), viser oss hvordan utviklingen av menneskets aner danner grunnstammen som alle de øvrige former springer ut av. De lavere, høyere og høyeste dyreformer er utsprunget som sidegrener fra stadig i tiden mer fjerntliggende steder på det oppadstrebende menneskestamtre (stadig lengre ned på stammen etter som nyere data kommer til)”.
  • For det andre er våre husdyr avlet og selektert med grunnlag i de opprinnelige ville dyreformer. De har på en måte ofret sin form og frihet for menneskenes behov (tvungent offer). Og dette offeret har de (vi) ført videre helt fram til i dag.
 
At antroposofiske medisiner også virker på dyr, kommer av at den eteriske konfigurasjon som hos dyret fremkaller visse sykdomssymptomer, vil ha en liknende struktur som den eteriske konfigurasjon som hos et menneske vil gi omtrent de samme symptomene. Dyrets symptomer vil da kureres likt med omtrent identisk medisin, etter en slags omtrent likt kurerer omtrent likt-regel. Det vil si et faktisk tilbakeskritt fra homöopatien. Vi kan ikke på det nåværende tidspunkt, uten en intuitiv åndsvitenskapelig undersøkelse, komme lenger enn en homöopatisk terapi ad denne veien.
Menneskets betydning
Men hvordan er så en antroposofisk veterinærmedisin mulig?
Vi har to mulige forklaringsmodeller, som begge munner ut i den samme praktiske terapien.
  • Menneskets astrale og eteriske krefter står i kontinuerlig og direkte kommunikasjon med omgivelsene. Denne kommunikasjon er dog ikke tilfeldig. Bare de eteriske kreftene som har en viss likhet, en strukturell kongruens, en viss samsvarighet, står i direkte kommunikasjon. Man kan ofte observere at spesielle -- eller påtagelige eteriske svakheter eller ubalanser hos eieren av et dyr -- gir seg tydelig utslag eller virkninger hos de dyr som er nær knyttet til dette mennesket. Et eksempel er temperament mellom hundeeier og hund, mellom røkter og kyr. Kjernen i dette er at de menneskelige, astrale/eteriske krefters kommuniserer med dyrenes eteriske krefter, en kommunikasjon hvor menneskets krefter vanligvis er de dominerende. Ved sykdom hos dyr vil det, liksom hos mennesket, ligge en eterisk svakhet eller ubalanse til grunn for de fysiske symptomene. Årsaken til denne ubalansen vil i det enkelte tilfellet variere fra gang til gang, det vil si egentlig aldri være lik fra tilfelle til tilfelle. Disse kan være ernæringsmessige, geografiske, konstitusjonelle eller andre.
  • Den andre forklaringsmodellen bygger på det som tidligere i denne boka er sagt om intensjonens betydning. Som vi skal se av den praktiske beskrivelsen av terapien, vil eierens eller terapeutens intensjon være av vesentlig betydning.
 
Det kan på grunnlag av denne eteriske interkommunikasjonen utvikles spesielle diagnostiske metoder, som har en klar relasjon til stigebilde-metoden og kobberklorid-krystallisasjon, men å gå i detalj om disse metodene ligger utenfor denne bokas rekkevidde og intensjon. Som tidligere vist kan disse metodene også godt forklares utfra teorien om intensjonens betydning.
Tre eksempler:
  • En 4 år gammel hunnkatt hadde fått et 5 cm stort sår i sitt venstre framben. Dette såret hadde ikke grodd på minst 6 måneder, og eierinnen hadde forsøkt å behandle såret på mange måter, både med salver og antibiotikabehandling. Eierinnen, en 20 år gammel kvinne, ble da av meg bedt om å smøre ”Heilsalbe” på sin egen arm tilsvarende hvor katten hadde sitt sår, med den intensjonen å helbrede katten. Hun gjorde som jeg hadde instruert henne om, og samme kveld mens katten lå i hennes fang utførte hun handlingen. Katten ble meget urolig, og hoppet etter bare noen minutter ned og forsvant ut i nattemørket. Såret hadde lukket seg allerede da katten kom inn igjen neste morgen.
  • En 55 år gammel bonde kom for å konsultere meh angående hand 5 år gamle ku som led av kvasst (retiuculitis), smerte, avmagring (anorexia), ketose (ketonemia) og gulfarging av øynene(icterus). Et akupunkturpunkt i bondens øre reagerte aktivt når bonden var i kontakt med kua. En permanent nål ble plassert på dette punktet i bondens øre, og snart etter rapporterte bonden tiltagende smerte i sin egen mage. Etter en drøy dag begynte kua å spise, og alle de beskrevne symptomene forsvant gradvis. Etter 3 uker kunne kua slaktes og kjøttet ble godkjent til menneskemat. I det kua ble slaktet forsvant bondens smerter.
  • En 6 år gammel hest fremviste markert halthet venstre fram, hvilket den hadde gjort kontinuerlig i 3 år. Jeg fant ut at hesten hadde et energiunderskudd i sin blæremeridian. Hestens eier, en fysioterapeut som på den tiden ikke trodde på akupunktur, og som påkalte min lette irritasjon på grunn av hans påfallende poengtering av hans standpunkt, fikk meg til å velge følgende ekstreme terapi. Jeg ba eieren å holde en hånd på hestens rygg, være bevisst at dette ville virke på hesten og ikke på ham selv, hvorpå jeg satte en nål i eierens lilletå, på BL67. Han sto så der, og følte seg ganske latterlig. Men etter noen minutter begynte han å føle seg ganske tappet for energi, og som han sa senere, ett eller annet begynte å skje. Etter 20 minutter tok jeg nålen ut av mannen, og hesten haltet fra det tidspunktet ikke. Eieren ble så imponert at han senere utdannet seg til human akupunktør.
Det er i denne sammenheng meget interessant, som vi har og skal komme inn på flere ganger i denne boka, at vi må aktivisere vår intensjon for at behandlingen skal virke. Dette viser at også uten direkte behandling eller legemidler av noe slag, vil intensjonen når den direkte aktiviseres virke bedre enn når vi gir behandling eller legemidler direkte og kun anvender oss av en “indirekte” intensjon.
 På slutten av sitt liv, etter å ha truffet den kjente tyske naturterapeuten Marie Ritter, ble også Rudolf Steiner klar over at det egentlig ikke kom an på selve legemidlene eller selve behandlingen, men på den bevissthet eller intensjon denne var ledsaget av ("i virkeligheten ikke kommer
an på selve substansene, men på hvordan substansene behandles under fremstillingen” (R. Steiner, 1920)).
 
 
Homeopati
Homöopati er en svært omdiskutert medisinsk disiplin. Grunnen til dette er de homöopatiske medikamentenes egenart.
Mens man i urteterapi tilfører forskjellige planter med mer eller mindre virksomme stoffer, og i akupunktur stimulerer bestemte nerver eller frigjør endorfiner, så tilfører man i homöopatien ut fra et materielt synspunkt ingenting.
Sukkerkulene som kalles homöopatisk medisin inneholder ved en vitenskapelig analyse intet annet enn sukker (se mer om dette under potensiering).
De homöopatiske prinsippene og tankene har vært gjenstand for diskusjon, forsøk og utprøvning i de fleste kjente kulturer; i den kinesiske, arabiske, indiske, persiske, amerikanske og europeiske.
 
Prinsippet om at likt kurerer likt har vært kjent siden oldtiden, og filosofer som Hippocrates og Paracelsius fremmet også liknende tanker. Disse prinsippene springer selvsagt ut fra en holistisk tankegang, en tankegang


To eksempler på klinisk homöopati
·         Sent en lørdag kveld ble en 7-års gammel gutt utsatt for brannskade, et 3 cm langt brannsår på tommelen og pekefingeren. Familien bodde langt fra lege eller apotek, og det fantes ingen brannsalve i huset. Guttens far, som var en veterinær og homöopat, tok da noe brennenesle som grodde utenfor låven, og raskt potensierte dette opp til D6 (se side 00). Han gav så gutten en teskje av dette hvert 10. minutt i omtrent en time. Gutten stoppet å gråte bare 10 sekunder etter den første medisineringen. Innen 2-3 dager hadde brannsåret forsvunnet uten et spor (dette har jeg selv også opplevet). Vanlig medisinkunnskap sier at dette må være umulig – såret burde blitt betent og tatt 2-3 uker å hele. Men hva som her beskrives er sannheten.
·         Jeg glemmer aldri en far som kom til meg med sin lille pike, som han hadde kjempet for livet til i flere år. Hun hadde som 4-åring drukket konsentrert lut, og spiserøret var totalt ødelagt og livløst, omtrent som pergament. Hun hadde gjennomlevet utallige infeksjoner og antibiotikakurer i de 2-3 årene som hadde gått siden ulykken. Hun måtte alltid tilføres næringen via sonde, da spiserøret ikke fungerte. I dette tilfellet var årsaken til problemet klart. Det jeg gjorde var å ta lut og lage en homöopatisk medisin av dette. Hun begynte å innta dette medikamentet, 5 dråper to ganger daglig. Etter få dager livnet spiserøret til, og etter noen uker kunne man fjerne sonden. Etter et par måneder kunne hun spise normalt igjen, og var tilsynelatende helbredet. Dette eksempelet er ikke et strikt eksempel på homöopati, men på isopati.
 
Urteterapi
Med urteterapi menes at vi gir spesielt virkende urter til en pasient. Urtene gis ikke som en del av fòret eller maten; hensikten er å påvirke, stimulere eller dempe spesielle prosesser i kroppen. Urtene gis ut fra det samme tenkesettet
-- den samme holistiske filosofi -- som de andre terapiene.
Urteterapi er den eldste formen for terapi vi har, og dens tradisjoner strekker deg flere årtusener tilbake i tiden. Svært meget av de erfaringene som var samlet i folkemedisinen gikk dessverre tapt med inkvisisjonen, så i dag er vi i stor grad henvist til å finne disse hemmelighetene på nytt. Det gjøres også en hel del forskning med dette for øye, særlig i Tyskland og Frankrike.
Om det gies spesifikke virkestoffer som er utvunnet fra plantene, som for eksempel digoxin, så regnes ikke dette som urteterapi. Dette regnes som vanlig konvensjonell medisin, og det gitte stoffet virker kun i egenskap av seg selv, som et farmakologisk preparat. Om vi gir selve urten, så blir virkningen en annen enn om vi gir det rene virkestoffet. Virkningen av en plante blir mer helhetlig, og denne virkningen virker regulatorisk i organismen. Den stimulerer kroppens egne virkemekanismer på lignende måte som akupunktur eller homöopati, og får således en mer omfattende og over lengre tid virkende effekt. Denne effekten er ofte i likhet med akupunkturpunktene stimulerende eller dempende.
Urter som har en spesifikk stimulerende eller dempende virkning, er ofte urter som til dels er giftige, illesmakende, sterkt smakende eller har andre spesielle egenskaper.
I første rekke er det urter som inneholder eteriske oljer som brukes i terapi. Disse urtene kan gis som hel plante, blader, blomster, barken eller rota. De kan videre gies som te, som fòrtilsetning, som eteriske oljer eller som andre uttrekk. Jeg har selv forsøkt en del med uttrekk av de eteriske oljene fra diverse urter, og dette har fungert bra. Jeg har da dryppet noen dråper av de eteriske oljene på en sukkerbit, og gitt denne en til tre ganger daglig. Dette vil de fleste dyr spise, særlig store dyr.
En generell dosering av urter, er til hest og ku en liten neve daglig. Til dyr som hunder og katter er det fra en klype til et par klyper. Av uttrekk (tinkturer) kan man gi fra fem dråper til små dyr, og opp til femti dråper til ku og hest.
 
Virkning av jordstråler.
Påvisning av jordstråling og dermed også av vannårer har lang tradisjon i menneske­hetens historie. Den tidligste referanse til emnet jeg har kunnet spore finnes i Mosebøkene, hvor det fortelles at da israelittene tørstet, tok Moses sin stokk og slo på steinen og ut strømmet vann. Når man tenker på det tyske uttrykket “rotenschläger”, så virker det som om dette er en av de første historiske beretninger om en kvistgjenger som finner vann.
Det er atskillige referanser til slike hendelser opp gjennom historien. Det nevnes i det gamle Kina at keiser Kuang-Gü allerede 2400 f.Kr. lagde lover om at en tomt som skulle bebygges skulle undersøkes på forhånd med hensyn til jordstråling.
Flere indianerkulturer i Amerika har de samme reglene. Hvis et telt skal slås opp eller en leir skal opprettes, må man sitte ned og snakke med åndene og føle åndenes virkninger for å finne det rette stedet. Dette er en tradisjon spesielt hos hopiindianerne i Amerika. Den samme tradisjonen finner man i India, hvor det er svært viktig å finne det rette stedet for en sengeplass.
Opp gjennom middelalderen er det flere tresnitt (1300-, 1400- og 1500-tallet) som viser kvist­gjengere i ferd med å påvise vannårer.